Skip to Content

Category Archives: referanse

Fikk hjelp til omstilling

Oljekrise og konkurranseutsetting traff Mindus i Mandal hardt. Menko hjalp bedriften gjennom en krevende omstilling.

– Det har vært en tøff tid. Å fortelle dyktige medarbeidere at vi ikke lenger har bruk for dem, er vanskelig. Men det har vært nødvendig. Midt oppi denne prosessen har vi vært svært opptatt av å behandle mennesker på en god måte, for å tilrettelegge for at de raskere kan komme ut i arbeidslivet igjen. Til det har vi fått god hjelp av Menko, sier Ronny Olsen.

Han er daglig leder for Mindus, en non-profit arbeids- og inkluderingsbedrift som jobber for å få arbeidsledige tilbake i jobb.

NY MARKEDSSITUASJON
Oljesektoren var lenge den viktigste kundegruppen for Mindus’ mekaniske produksjon. Men da etterspørselen sank dramatisk i 2015, samtidig som Mindus og tilsvarende bedrifter ble konkurranseutsatt, raste inntektene.

– Selv om vi kunne vise til gode resultater med å få folk ut i arbeid, nådde vi ikke opp i anbudskonkurransene. Dermed klarte vi ikke lenger å håndtere de utgiftene vi hadde. Vi var for mange ansatte, så vi måtte gjennom en omstillingsprosess for å tilpasse oss den nye situasjonen, både når det gjaldt produksjon og formidling, forteller Olsen.

Han visste at Menko, og daglig leder Arne Paulsen, hadde god kunnskap og erfaring med omstillingsprosesser i tilsvarende arbeids- og inkluderingsbedrifter. I tillegg har Menko lenge hatt en nær relasjon til Varodd, som er Mindus’ morselskap.

– Vi var spesielt opptatt av pris, fleksibilitet og evnen til å gjennomføre en målrettet prosess for at omstillingen skulle gå så raskt og smertefritt som mulig. Menko oppfylte alle disse kriteriene, og ble derfor et naturlig valg for oss, sier Olsen.

HISTORIKK I VEGGENE
Mindus har eksistert i over 40 år, og har mye historikk i veggene. Derfor var det tungt å svelge at en lang og godt etablert organisasjonskultur måtte endres i møte med konkurranseutsatte arbeidstiltak og stadig nye aktører i markedet.

– Her fungerte Arne Paulsen som en svært nyttig tredjepart mellom arbeidstager og arbeidsgiver i forhold til å få frem det markante behovet for en omstilling overfor de ansatte. Videre var han opptatt av å involvere, og ikke bare informere. Vi planla derfor tidlig i prosessen at de tillitsvalgte skulle få tildelt oppgaver og ansvar underveis, samt at de skulle få være med når endelige avgjørelser ble tatt, sier Olsen.

Han roser Paulsen for å være offensiv, løsnings- og fremtidsorientert, og en god sparringspartner. Selv om Paulsen var tildelt relativt store fullmakter, var han flink til å involvere også ledelsen i bedriften, og Olsen følte aldri at de mistet styringen på prosessen.

– Når beslutninger skulle tas i de vanskeligste sakene spilte vi hverandre gode. For Mindus har dette resultatmessig ført til at omstillingen ble gjennomført raskt, uten stort tap av omdømme og uten store konflikter, sier Olsen.

Han ser nå fremover.

– Bare i år ha vi formidlet 27 personer ut i ordinær jobb. En ungdom som forblir arbeidsledig koster samfunnet rundt 10-15 millioner kroner. Virksomheten vår gir med andre ord samfunnet en stor gevinst tilbake. Men den største gevinsten er at vi kan styrke selvfølelsen og gjøre livet til enkeltpersoner mer meningsfylt ved at de igjen blir inkludert i arbeidslivet, sier Olsen.

LANG ERFARING
Menko har både kunnskap og erfaring fra omstillingsprosesser. Daglig leder Arne Paulsen har som tidligere personalsjef og mangeårig konsulent, bistått en rekke selskaper gjennom tøffe tak.

– Basert på nye strategier tegner vi et fremtidsbilde som gjør det enklere å ta vanskelige beslutninger. Underveis involverer vi alle de ansatte, både de som blir direkte berørt og de som skal være med videre. Prosessen er preget av medmenneskelighet; folk forsvinner ikke bare ut i mørket, men vi hjelper dem videre, sier Paulsen.

0 0 Continue Reading →

– Menko-kurset forandret alt

Hun skulle aldri i verden jobbe innen helse- og omsorgssektoren, slik som moren. Det bestemte Kine seg for i ung alder. – Tenk, så feil kan man ta, smiler 28-åringen, som nå har gjort helomvending.

– Jeg har alltid vært veldig følsom av meg, forteller Kine Renate Stenseng fra Kvam.

– Da jeg var liten var jeg noen ganger på besøk hos mamma på jobb. Hun arbeidet som sykepleier på et aldershjem. Jeg opplevde det som ille med alle de syke, gamle og døende rundt meg, og jeg syntes så synd på dem.

Sykepleier skulle hun i alle fall ikke bli når hun ble stor, tenkte Kine, som etter videregående skole med tegning, form og farge, begynte på konduktørskolen i Oslo. Senere fikk hun jobb som kontormedarbeider på en brakkerigg i forbindelse med utbyggingen av E6. Men da utbyggingen var ferdig utført i 2015, ble hun gående arbeidsledig en stund. Og hun var i tvil om veien videre.

AHA-OPPLEVELSE
– Veilederen min hos NAV kontaktet meg en dag. Hun lurte på om jeg kunne tenke meg å ta et pleieassistentkurs på Otta i regi av Menko. Jeg gikk i tenkeboksen, og konkluderte med at jeg ville gi dette kurset en sjanse. Kanskje jeg passet inn i pleie- og omsorgsyrket, tross alt? Jeg var jo eldre nå, og så litt annerledes på ting. Det skadet i alle fall ikke å prøve, sier Kine.

Hun møtte opp til første kursdag med et åpent sinn og en positiv holdning, og hun ble raskt smittet av kursleder Linda Hjellets engasjement og evne til å motivere.

– Jeg fikk en skikkelig aha-opplevelse. For alt det jeg betrakter som svakheter hos meg selv – som dette med at jeg er så følsom – blir nettopp sett på som gode egenskaper i mange pleie- og omsorgsyrker, forteller Kine.

GIR MENING
Hun er nå tilkallingsvikar på sykehjemmet hvor hun i løpet av pleieassistentkurset var utplassert i praksis. Her har hun det som plommen i egget.

– Jeg kjenner at jeg virkelig gleder meg til å dra på jobb, og jeg stortrives med det jeg driver med. Dette er et arbeid som gir mening, og som gir meg mulighet til å utgjøre en forskjell, forklarer Kine, som virker å ha fremtidsplanene klare.

– Utdanning er viktig innen pleie- og omsorgsyrker. Så til høsten skal jeg søke på sykepleierhøyskolen. Moren min ble overrasket, men glad over valget mitt. Jeg føler jeg er på rett vei nå, smiler Kine.

0 0 Continue Reading →

– Menko har hevet selvfølelsen min

Jørgen hadde egentlig gitt opp drømmen om å bli baker. Men så ble 21-åringen fanget opp av Menko, og tatt inn i varmen av Baker Jørgensen. Nå kjevler han vindmølle-wienerbrød som han aldri skulle gjort annet.

– Kan jeg få by på en smaksprøve?

Jørgen Andre Røinestad deler ut stjerneformede wienerbrød brettet i 27 lag med margarin og deig, og selve kronen på verket; et solid stykke med dagfersk napoleonskake. Kremen har han laget selv, etter hemmelig oppskrift. Han har blandet ingrediensene, varmrørt alt i en maskin og tappet herligheten over på kanner.

– Jeg hadde ikke troen på denne fyren her da jeg møtte ham første gang. Ikke i det hele tatt, humrer Bjørn Inge Håland, og dulter Jørgen ertende i siden.

Bjørn Inge er baker og konditor hos Baker Jørgensens på Torvet i Arendal. Her ligger hovedutsalget og produksjonslokalene til den eldgamle håndverksbedriften som har holdt det gående i 113 år!

BLOMSTRER
I femte etasje, nærmere bestemt i konditoriet, er Jørgen i gang med å pusse stekeplater.

– Da han kom hit i desember i fjor, bestemte vi oss for å gi ham en sjanse. Jørgen var en sjenert og stille gutt, men se på han nå! I løpet av tiden hos oss har han virkelig blomstret. Hver dag beviser han at han er et arbeidsjern, sier Bjørn Inge.

Jørgen rødmer og trekker beskjedent på smilebåndet.

– Helt siden jeg var liten guttunge har jeg likt å bake, særlig boller og brød, forteller han.

Jørgen valgte derfor å ta Vg1 restaurant og matfag etter ungdomsskolen. Senere begynte han på Vg2 kokk og servitørfag. Han fullførte året, men så skjedde det ting i livet hans. Motivasjonen var dalende, og Jørgen fant heller ikke lærlingplass. Han begynte på Vg3, men sluttet etter kort tid og ble gående arbeidsledig.

– Bakerdrømmen føltes plutselig veldig langt unna, sier Jørgen.

BLE FANGET OPP
Ettersom han droppet ut av videregående skole, ble han fanget opp av prosjektet Læreplanmål for ungdom – et individuelt oppfølgingstiltak for unge som ikke har fullført videregående skole, men som fremdeles har opplæringsrett. Menko gjennomfører prosjektet på oppdrag fra NAV og Aust-Agder fylkeskommune. Målet er at deltakerne skal fullføre det de har satt seg fore, som et endelig fagbrev, en fast jobb eller et endret utdanningsløp. Derfor kom Sven Håkon Øyreskleiv, rådgiver i Menko, en dag på besøk til Jørgen.

– Jeg hadde egentlig belaget meg på en samtale med Jørgen om nytt veivalg. Men så fortalte han meg at bakerdrømmen fremdeles levde i beste velgående. Han hadde slettes ikke lagt den på is, forteller Sven Håkon.

Menko klarte å fikse praksisplass hos Baker Jørgensen. Her har Sven Håkon fulgt opp Jørgen tett, hvilket innebærer koordinering med alle involverte instanser som fylkeskommune, NAV, oppfølgingskontor i fylkeskommunen, opplæringskontor og arbeidstreningsplass.

GODE SKUSSMÅL
– Til å begynne med var det hardt å stå opp klokken 5 hver morgen, men nå har jeg kommet inn i rytmen. Jeg våkner til og med tidlig i helgene, forteller Jørgen.

Sporty har han også blitt. Han slenger store sekker med mel, sukker og melis på ryggen så lett som bare det. Blant andre arbeidsoppgaver står feiing, oppvask, pakking av brød, rulling av marsipan og purker, og baking av sukkerbrød.

– Han er rask og effektiv, klager ikke og sier aldri nei til noe. Vi opplever Jørgen som en positiv, ærlig og hyggelig kar, med masse godt humør. Han kommer alltid på tiden og står på gjennom hele arbeidsdagen. Av oss får han de beste skussmål, sier Bjørn Inge.

I juli har Jørgen blitt belønnet med sommerjobb hos Baker Jørgensen, hvor han skal arbeide i konditoravdelingen. All relevant erfaring og kompetanse som han kan få med seg på veien, er gull verdt.

– Før sommeren skal Jørgen og jeg sette oss ned og se på hvilke læringsmål han har dokumentert og gjennomført i praksisperioden. Dokumentasjonen skjer i samarbeid med oppfølgingsansvarlig på Baker Jørgensen. Kompetansemålene kan legge grunnlag for en reduksjon i selve læretiden, forklarer Sven Håkon, og legger til at et fagbrev som baker eller konditor selvsagt er det endelige målet for Jørgen.

HEVET SELVFØLELSE
Bakergutten nikker anerkjennende.

– Baker Jørgensen og Menko har hevet selvfølelsen min flere hakk. Jeg er selvsagt spent på hva høsten vil bringe, men jeg er ved godt mot og skal fortsette å gi jernet slik at bakerdrømmen blir en realitet. Det hadde vært moro, smiler han.

0 0 Continue Reading →

Gjorde hobbyen til levebrød

Etter ti år som ufaglært maler var Stian Urdalen umotivert og lei. Han dagdrømte om å finne på noe helt annet. Kanskje kunne han gjøre hobbyen sin om til et levebrød?

– Jeg har alltid likt å kokkelere. Finne gode råvarer, tilberede dem og skape en uforglemmelig matopplevelse med nære venner eller familie rundt bordet, forteller 29 år gamle Stian fra Vennesla utenfor Kristiansand.

Fisk er spesialiteten hans. Dampet laks og amadinepoteter med paprikasaus, tilsatt en dæsj lime og masse koriander, hvis han virkelig skal imponere.

Det var nok heller kokk jeg skulle blitt, tenkte Stian, da han vinterstid i fjor virkelig kjedet seg i jobben som maler. Han slet med motivasjonen, og med å komme seg opp av senga.

– Arbeidsdagene mine var så ensformige. Det gikk rett og slett på humøret løs, så jeg bestemte meg for si opp og legge malerkosten på hylla. Dermed ble jeg arbeidssøkende på heltid, forteller Stian, som hadde vært i maleryrket siden han var 16 år gammel.

GIKK KURS HOS MENKO
Uten videregående skole i ryggen, var han usikker på hva han skulle gjøre, og hvilke muligheter han faktisk hadde. Hos NAV i Kristiansand fikk han kjennskap til hotell- og restaurantkurset i regi av Menko. Han tok mot til seg, søkte og fikk plass.

– Kurset var midt i blinken for meg. Det favnet om alt innen hotell, restaurant og catering, som kokkelering, servering, kommunikasjon, kundebehandling, salg og service. Menkos instruktører var ekstremt dyktige og motiverende. De formidlet sin kunnskap på en veldig enkel og lettfattelig måte. Særlig butleren likte jeg godt. Han lærte jeg utrolig mye av; som det å se og forstå gjesten, forklarer Stian.

Hotell- og restaurantfagkurset bestod av seks ukers teoretisk og praktisk opplæring, samt åtte uker med arbeidstrening på en relevant arbeidsplass. Stian fikk prøve seg hos Onkel Aksel, en musikkbistro i Kristiansand med slowfood og lokale råvarer på menyen. Her fant han seg fort til rette.

– Hos Onkel Aksel er jeg en del av en stor familie, hvor alle hjelper hverandre og trår til der det er behov. Jeg følte meg inkludert i restaurantdriften fra dag en. Jeg opplevde at mine ideer og meninger betydde noe, og at jeg ble lyttet til og respektert, forteller Stian.

STORTRIVES PÅ KJØKKENET
Han står mest på kjøkkenet, hvor han tilbereder langtidsstekt kyllingbryst, dagens lavkarbolunsj og oksekjøtt som har kokt så lenge at det smelter på tunga. Innimellom jobber han også som bartender eller servitør.

– Takket være Menko har jeg fått en gylden mulighet til å vise tre anerkjente kokker hos Onkel Aksel hva jeg er god for, og at jeg virkelig vil opp og fram. Kokkene her tar seg tid til å forklare og vise meg ting, så jeg lærer masse nyttig hver dag. Nå skal jeg bare kose meg fremover og tilegne meg enda mer kunnskap. Det er nesten så jeg savner å være på jobb når jeg har fri, og det er slettes ikke noe problem å stå opp om morgenen lenger, smiler Stian.

Før jul fikk han tilbud om videre jobb ved praksisstedet, hvor man er godt fornøyd med arbeidsinnsatsen hans.

– Vi så umiddelbart et potensial i Stian da han begynte hos oss. Han står virkelig på, han er lærevillig og tar ting veldig raskt. Vi skal nok få gjort Stian til en virkelig god kokk etter hvert, og vi er glade for å ha ham med på laget, sier Carl Jørgen Fjermeros, kokk og medeier hos Onkel Aksel.

0 0 Continue Reading →

– Jeg ønsker å utgjøre en forskjell

Gjennom hele oppveksten fikk Abel Migi høre at han ikke var god nok. Etter mange år med rus, er 31-åringen nå rusfri og under utdanning. Nylig fikk han høre av Oslo-byråd Inga Marte Thorkildsen at han er en ressurs!

– Ja, det stemmer! Inga Marte Thorkildsen, byråd for eldre,- helse- og sosialtjenester i Oslo, kalte meg ressurssterk. Da ble jeg veldig glad, smiler en tydelig stolt Abel.

Han kommer fra Eritrea, men er oppvokst på Kampen i bydel Gamle Oslo. Som ungdom slet Abel med psykososiale problemer. Han droppet ut av videregående skole, og ble tidlig en del av Oslos rusmiljø.

– Jeg vokste opp i et hjem hvor læring, mestring og ros aldri stod på agendaen, og hvor jeg ofte fikk høre at jeg ikke var god nok. Jeg hadde det ikke bra med meg selv, og jeg var mye lei meg, sier Abel.

RØMTE INN I RUSEN
Han var ut og inn av ungdomsinstitusjoner. Han ruset seg gjennom kokkestudiene, og han ruset seg på jobb for å takle arbeidshverdagen og livet som ventet ham hjemme.

– Når du vokser opp i et miljø uten anerkjennelse blir du gående med en svært lav selvfølelse. Jeg har fått kjenne på kroppen hva mangel på gode rollemodeller og omsorgspersoner kan gjøre med et barn, forklarer Abel.

I dag er han altså rusfri, og kokkelua er lagt på hylla. Nå vil han bruke all den kunnskapen han har opparbeidet seg om oppvekst, tilknytning og sosialisering, til å utgjøre en forskjell.

– Jeg har et brennende ønske om å vise ungdom som sliter, at det finnes en vei ut av elendigheten, sier Abel.

BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER
I høst ble han tatt inn på Menkos kurs i barne- og ungdomsarbeiderfag, og han ordnet seg raskt praksisplass på senteret Ung Arena i Oslo. Dette er et lavterskeltilbud for unge mellom 12 og 25 år som trenger noen å samtale med.

– Det er så viktig at vi våger å snakke om følelser. Jeg etterlyste selv dette tilbudet da jeg var en psykisk syk tenåring. Tenk, nå kan jeg være med på å utvikle det og fylle det med innhold for andre, sier Abel.

FÅR SKRYT
Gjennom Ung Arena har han allerede holdt flere foredrag som erfaringskonsulent. Han har møtt byrådsledere og politikere, og han har etter beste evne forsøkt å formidle dem alt det han har på hjertet. Med egne erfaringer og opplevelser vet Abel mye om de ulike behovene som ungdom har.

– Jeg fikk veldig god respons fra Inge Marte Thorkildsen på hvordan jeg bruker erfaringene jeg har gjort meg så langt i livet, til å spre viktig kunnskap, sier Abel.

Også senterleder ved Ung Arena, Inger Sønderland, er full av lovord:

– Abel er veldig fin å ha med i møter med ungdom som har det vanskelig. Han forteller om seg selv og bakgrunnen sin, og hvordan det å våge å sette ord på egne følelser i samtale med andre, har hjulpet ham. Dermed er han med på å bryte ned stigma. Ungdommen finner ham troverdig, og de våger å åpne seg, forteller Sønderland.

– SIKRERE PÅ MEG SELV
Abel selv må innimellom klype seg litt i armen. For det har skjedd så mye positivt i livet hans den siste tiden.

– Jeg må få takke Menko for den mestringsfølelsen og verdigheten jeg kjenner på, hver eneste dag. Menko er absolutt en viktig grunn til at jeg nå er blitt så mye sikrere på meg selv, sier Abel.

Og nettopp dette med mestringsfølelse og verdighet vil han gjøre til sin fanesak.

– Vi må forsøke å forstå hvorfor noen faller utenfor samfunnet, og vi må møte dem med gode opplevelser og muligheter, fremfor å se på dem som problemer. Dette er noe av det jeg vil kjempe for, som morgendagens barne- og ungdomsarbeider, sier Abel.

abel-12

0 0 Continue Reading →

– Bare fint hvis jeg kan være et forbilde

Da eritreiske Adiam (38) kom som flyktning til Norge, var hun fast bestemt på å integreres i samfunnet og få seg en jobb. I dag er hun faglært barne- og ungdomsarbeider, og en stor motivator for mange i flyktningmiljøet.

– Du kan ikke bare sitte på rompa og klage over alt du har vært gjennom. Du kommer ingen vei ved å se deg tilbake. Du må se fremover, være tålmodig, og jobbe hardt dersom du skal ha jobbmuligheter i et land som Norge, sier Adiam Menghisteab.

I 2009 flyktet hun fra Asmara i Eritrea med datteren sin. Etter en lang, farlig og strabasiøs reise kom de to til Tanum mottak bittelille julaften. Adiam hadde allerede bestemt seg der og da.

– Du blir lat og deprimert hvis du ikke arbeider. Jeg ville gjøre noe med en gang jeg kom til Norge. Jeg ville bli kjent med folk, lære språk og holde meg i aktivitet. Ikke bare sove bort dagene. Derfor meldte jeg meg frivillig til å vaske på flyktningmottakene vi bodde på, forteller hun.

– DU BURDE JOBBE MED BARN!
Adiam deltok også på norsktreningskafé hos KIA – Kristent Interkulturelt Arbeid – i Kristiansand. Her knyttet hun mange nye bekjentskaper, og hun ble god venn med en av de frivillige som en dag tok Adiam med seg på besøk til en norsk familie på Flekkerøy.

– Denne familien hadde fire barn, som jeg lekte sammen med hele ettermiddagen, selv om jeg ikke forstod språket deres. «Du burde jobbe i barnehage du», fikk jeg høre. Jeg har alltid likt unger, men jeg hadde jo ingen erfaring fra barnehage fra før. Så det virket nokså håpløst, forteller Adiam.

Under første dag av det obligatoriske kurset i norskopplæring og samfunnsfag, som alle som har fått oppholdstillatelse må gjennom, fikk hun telefon fra Kongsgård barnehagesenter. Kunne hun steppe inn som vikar på kort varsel?

Gjett om hun kunne!

PRAKSIS, VIKAR, FAST ANSATT
Skolen tilrettela slik at både undervisning og jobb lot seg kombinere. Adiam behersket nok norsk til å gå rett ut i praksis i barnehagen via introduksjonsprogrammet. I tillegg jobbet hun som vikar i barnehagen ved behov, og hun ble senere ansatt som assistent i fast stilling da introkurset var ferdig.

– Vi er en flyktningbarnehage med mange ulike nasjonaliteter. Hos oss er Adiam en ressursperson fordi hun snakker tigrinja og kan kommunisere med eritreiske barn og deres foreldre. Hun er utrolig kunnskapsrik og utadvendt. Det er alltid sang, dans og musikk der Adiam er. Når hun har samlingsstund sitter barna som lys og hører på når hun forteller med stor innlevelse, sier pedagogisk leder ved Kongsgård barnehagesenter, Ida Karlsen.

TVERRFAGLIG EKSAMEN
Fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder fikk barnehagen tilsendt informasjon om kompetanseheving for de som allerede hadde fast ansettelse ved barnehagesenteret. Fordi Adiam hadde opparbeidet seg fem år med relevant praksis, fikk hun nå en gylden mulighet til å ta fagbrev som såkalt praksiskandidat.

En praksiskandidat er kort fortalt en som melder seg til fag-/svenneprøve uten å være elev eller lærling. Men først må man bestå tverrfaglig eksamen på høyeste nivå (Vg3). Fylkesmannen arrangerte kurset som gikk over ett år, der Menko stod for opplæringen med undervisning én kveld i uka.

– Det var ganske skummelt å begynne på kurset, de fleste deltagerne var jo norske og alle virket så flinke. Men de kursansvarlige i Menko var virkelig snille og hjelpsomme. De ba oss flerspråklige om å si fra hvis de snakket for fort eller brukte for vanskelige ord. Vi følte oss inkludert i gruppa og ikke oversett. Og vi skjønte fort at også de andre i klassen var usikre og litt engstelige. Dette gikk raskt over etter hvert som alle ble bedre kjent, sier Adiam.

Hun forberedte seg godt til hver kurskveld. Hun leste gjennom kapitlene de fikk i lekse, gjerne flere ganger, og skrev ned alle spørsmål og svar. Språket utviklet seg i rekordfart, og Adiam gikk opp til teorieksamen i desember 2015. Praktisk fagprøve ble gjennomført i mai 2016, og hun fikk karakteren meget godt bestått. Ifølge avdelingsleder Karlsen hadde sensorene aldri sett noen lede en samlingsstund så bra før.

– Jeg er så takknemlig. Menko har virkelig åpnet dører for meg. Nå drømmer jeg om å utdanne meg som barnehagelærer. For jeg kan jo ikke gi meg med dette, sier Adiam.

ET FORBILDE
Hun har blitt et forbilde for flyktninger som enten er, eller har vært, vikarer eller assistenter ved Kongsgård barnehagesenter.

– Når jeg klarte det, så kan dere også, sier jeg til dem. Mange er nå topp motiverte for å ta tverrfaglig eksamen som privatist, og de kommer til meg med masse spørsmål som jeg svarer på så godt jeg kan. Over sommeren skal vi dra i gang lekselesing for ei gruppe med somaliere og eritreere hver onsdag kveld, og jeg vil selvsagt være med på å hjelpe dem mot målet; jobb, økonomisk frihet og respekt, sier Adiam.

0 0 Continue Reading →

– Menko har gjort meg sulten på mer utdannelse

Monica Olsen måtte klype seg selv i armen da hun fikk nest beste karakter i helsefag-arbeiderkurset hos Menko, og deretter bestod fagprøven med glans.

– Før hadde jeg så dårlig selvtillit. Nå er den på topp, takket være Menko. Jeg er virkelig sulten på å utdanne meg videre, sier 40-åringen.

Monica jobbet lenge som pleier. Mange tunge løft har satt sitt preg på både rygg og nakke. I tillegg sliter Monica med en gammel whiplashskade og en prolaps. Med smerter i hele kroppen ble hun til slutt langtidssykemeldt. Det var tungt å svelge.

– Jeg havnet etter hvert på arbeidsavklaringspenger, og innså at jeg nå måtte bestemme meg for hva jeg ville gjøre med yrkeslivet mitt. Jeg måtte finne min plass, et sted hvor jeg følte at jeg virkelig hørte hjemme, sier Monica.

Hun kontaktet NAV, og fikk tilbud om å ta utdanning innen helsefag via Menko. Monica sier hun alltid har likt å jobbe med mennesker, og hun trivdes godt innen helsesektoren. Derfor valgte hun å takke ja.

– Det var skummelt å sette seg på skolebenken igjen, men også spennende og fryktelig krevende. Jeg bestemte meg tidlig for at dette skulle jeg få til! sier Monica.

– Jeg skulle fullføre kurset, og jeg skulle klare å gå opp til fagprøven, koste hva det koste ville. På denne tiden var jeg alenemor til tre barn, men jeg lot ikke dette stoppe meg. Det gjelder å sette seg mål og ha troen på seg selv, det er noe av det viktigste jeg lærte hos Menko, forteller Monica.

Fordi hun har dysleksi fikk hun tilrettelagt eksamen, det vil si en skriftlig og en muntlig del. Det var til stor hjelp, og ga gode resultater.

– Jeg trodde ikke på sensoren da hun ga meg karakteren fem. Jeg måtte klype meg flere ganger i armen. Jeg ble så utrolig glad, sier Monica.

Hun var utplassert i praksis ved Brumunddal bo- og aktivitetssenter, hvor hun fikk arbeidskontrakt etter studietiden. Her gikk hun også opp til fagprøven, før rygg og nakke igjen satte henne tilbake.

– Jeg valgte å søke meg over til dementavdelingen, der jeg fikk et sommervikariat med mer tilpassede arbeidsoppgaver. Parallelt undersøkte jeg mulighetene for jobb innen psykiatrien. Da jeg tok helsefagarbeiderkurset hos Menko, ble jeg spesielt interessert i fagområdet rus og psykiatri. Kanskje passet det meg bedre, tenkte jeg.

Rakrygget og med en cv i hånden oppsøkte Monica psykisk helse- og rushelsetjeneste i Ringsaker kommune. Monica fikk sporenstreks kontrakt i en 75 prosent stilling, og kombinerte dette med 15 prosent fast jobb på dementavdelingen. I april leverte hun inn en søknad til fagskolen på Gjøvik, hvor hun ønsker å ta en toårig, deltids videreutdannelse innen psykiatri og rushelsetjeneste, og i mai fikk hun tildelt studieplass.

– Jeg synes selv at jeg har kommet veldig langt i forhold til utgangspunktet jeg hadde. Jeg er så fornøyd med livssituasjonen min nå, og jeg har fått opp livsgleden, mye takket være Menko. De har gitt meg masse nyttig lærdom og gjort meg sulten på mer utdannelse. Jeg kan ikke få fullrost Menko nok, smiler hun.

0 0 Continue Reading →

Endelig på riktig hylle

Da Linda Grande Vien og Wenche Mikkelsen ble utbrent og sykemeldt i jobbene sine som henholdsvis resepsjonist/servitør og personlig assistent, måtte begge stake ut ny kurs i arbeidslivet.

– Menneskene i Menko på Hamar ble redningen min, forteller Linda.

I 2012 møtte hun den berømmelige veggen. Hun fikk også en psykisk tilleggsdiagnose.

– Jeg var helt satt ut i to år. Jeg klarte ikke gjøre noe som helst, forteller 29-åringen, som hele tiden var fast bestemt på å tilbake i arbeidslivet. Men ikke til samme type jobb som hun hadde før, det frarådet både lege og psykolog henne å gjøre.

– Å jobbe som servitør og resepsjonist på et hotell innebærer ofte ugunstige arbeidstider, høyt tempo og høyt stressnivå. Noen takler slike utfordringer på strak arm, og stortrives i yrket, mens andre – som meg – sliter seg helt ut, sier Linda.

Etter sykemeldingsperioden deltok hun på et seminar i regi av NAV, der Menko kom for å presentere kurs og utdanninger. Det ble en aha-opplevelse.

– Jeg innså at et kurs – og forhåpentligvis også et fagbrev – innen salg og service kunne åpne en del dører for meg, selv om jeg jo manglet generell studiekompetanse. Det er så mye mer spennende innenfor dette faget enn bare hotellnæringen. Jeg trengte slettes ikke finne på noe helt annet, jeg måtte bare tenke litt nytt, forteller Linda, som kom på intervju hos Menko og fikk kursplass.

Hun ordnet selv praksis i avdelingen for maling på Maxbo.

– Også jeg da, som knapt visste opp og ned på et malingsspann, ler Linda.

Etter å ha vært borte fra arbeidslivet i flere år, var det tøft å skulle stå opp til et fast klokkeslett, være strukturert og prestere. Spesielt på dårlige dager.

– Jeg hadde absolutt tøffe perioder innimellom, det er ikke til å legge skjul på. Da opplevde jeg at kursveilederne hos Menko virkelig så meg, viste forståelse og tilrettela for at alt skulle gå bra. De fanget meg opp på en helt annen måte enn jeg tror man ville gjort ved en større utdanningsinstitusjon, sier Linda.

Hun fullførte salg og service året før Wenche Mikkelsen (47) tok fatt på samme kurs. Wenche hadde frem til da gått sykemeldt i tolv måneder.

– Jeg har hatt mange forskjellige jobber. De siste årene før jeg ble syk, arbeidet jeg tett på mennesker. Først som assistent i barnehage, deretter som personlig assistent for en rullestolbruker, forteller Wenche.

Hun la både hjerte og sjel i jobben sin, sto på til alle døgnets tider, og sa aldri nei til ekstravakter.

– Arbeidshverdagen tok virkelig mye energi. Jeg følte jeg brukte meg selv helt opp. Til slutt sa kroppen stopp, på samme tid som det skjedde en del ting i mitt privatliv. Jeg hadde bare ikke mer å gi, sier Wenche.

Etter sykemeldingsperioden var det ingen jobb å gå tilbake til, den hadde hun sagt opp. Nå stod et fagbrev innen kontor og administrasjon høyest på ønskelista. Wenche hadde tidligere hatt kortere vikariater på sentralbord og innen ordrebehandling, og følte at det var «mer henne».

– Jeg var heldig og fikk begynne på salg- og servicekurset hos Menko. Det føltes veldig trygt, for når sant skal sies var tanken på å gå rett ut i arbeidslivet etter en lengre sykemelding, ganske skummel. Med Menko fikk jeg en mykere overgang og god hjelp til å komme meg videre i mitt eget tempo. Her opplevde jeg at jeg ble godt tatt vare på, og at kursinstruktøren hadde forståelse for at vi ikke alltid hadde tipp topp dager vi som deltok, forteller hun.

Både Wenche og Linda bestod privatisteksamen og gikk opp til fagprøven ved sine respektive praksisplasser. Linda hos Maxbo og Wenche hos Asko.

– Jeg er stolt over å ha nådd målet mitt. Selv om jeg ikke har fått meg fast jobb enda, har fagbrevet bidratt til å gi meg mye bedre selvtillit, og jeg står selvsagt langt bedre rustet i arbeidsmarkedet nå enn før. Jeg er ved godt mot, sier Wenche.

Linda jobber som nestleder på en Esso-stasjon og stortrives.

– Endelig er jeg på riktig hylle innen yrkeslivet, mye takket være Menko. De bidro sterkt til å gjøre en utdannelse for meg mulig. Kanskje skal jeg en dag gå videre. Med fagbrevet kan jeg nemlig søke meg inn på visse høyskolestudier som administrasjons- og salgsledelse. Det er absolutt noe jeg snuser på, smiler Linda.

0 0 Continue Reading →

– Endelig vet jeg hva jeg vil!

Christina Gårum Bendiksen gleder seg til å gå på skolen. Sånn har det ikke alltid vært.

– Da jeg gikk på videregående var jeg trøtt og lei. Jeg klarte ikke å motivere meg, sier 24-åringen.

Christina ville bare bort. Bort fra undervisning, lekser, eksamener og alle kravene om å prestere stadig bedre.

– Jeg begynte først på grunnkurs i design og håndverk, men fant fort ut av at dette ikke var noe for meg. Deretter valgte jeg grunnkurs helse- og sosial, men heller ikke dette fenget. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg ville. Jeg var ordentlig frustrert, forteller hun.

FIKK PRAKSISPLASS I BARNEHAGE
17 år gammel sluttet derfor Christina på videregående skole for å jobbe i butikk. I fjor fikk hun – via NAV – tilbud om arbeidspraksis i Lyngbakken barnehage i Tvedestrand.

– Det var midt i blinken for meg! De ansatte var så hyggelige, og jeg trivdes så utrolig godt. Jeg liker å være rundt barn. Det er så gøy å lese for dem og lære dem å synge, leke og tegne, sier Christina.

Hun ble etter hvert med i prosjektet Kompetansemål for ungdom, et oppfølgingstiltak fra NAV og Fylkeskommunen i Aust-Agder, rettet mot unge som ikke har fullført videregående skole, men som fremdeles har opplæringsrett. Ann Kristin Skjølingstad i Menko ble Christinas veileder.

– Mange ungdom gir uttrykk for at de ikke helt vet hva de vil, men jeg jobber ut i fra en tillit til disse unge om at de vet, de har bare ikke fått tenkt tanken helt ut enda. Min oppgave er derfor å hjelpe svarene frem, slik at ungdommen selv forstår hva de må gjøre for å lande sin utdanning og sitt yrkesvalg, sier Skjølingstad. Hun satte seg ned sammen med Christina og kartla hva hun manglet for å kunne ta fagbrevet som barne- og ungdomsarbeider.

– Ann Kristin rådet meg til skolegang, men det ville jeg helst slippe. Jeg sendte likevel inn en søknad til voksenopplæringen, og ettersom tiden gikk – og jeg bare trivdes mer og mer i barnehagen – kom faktisk lysten til å begynne på skole igjen. For nå visste jeg jo endelig hva jeg ville bli, og jeg innså at skole var helt nødvendig skulle jeg klare å få dette til, sier Christina, og sender en stor takk til veilederen sin.

– Måten hun var på, alltid så tilstedeværende og alltid så positiv, gjorde noe med motivasjonen min. Hun hjalp meg til å finne de svarene som jeg egentlig satt på selv, samtidig som hun pushet meg litt og lovet å støtte meg hele veien frem til mål.

BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER
I august 2015 begynte Christina på voksenopplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget. De første ukene med undervisning gikk over all forventning.

– Skolen er så mye mer interessant nå som jeg er topp motivert. I tillegg sitter jeg jo på mye kunnskap og erfaring etter nesten ett år med praksis i barnehage. Det gjør det lettere for meg å forstå teorien. Jeg stortrives, sier Christina, og forteller at målet hennes er å bli faglært barne- og ungdomsarbeider. Aller helst vil hun fortsette i barnehage.

– Jeg er fremdeles i Lyngbakken barnehage én dag i uken, og det er jeg veldig glad for. Jeg er blitt så knyttet til både barna og de ansatte her, at det nesten er litt fælt å være borte fra dem flere dager i strekk. Jeg kribler etter å komme tilbake, sier Christina og smiler.

0 0 Continue Reading →

– Jeg hadde ikke vært der jeg er nå uten Menko

Som ufaglært pleieassistent, slet Lill-Kari Solheim Slattum med å få ny jobb da det private aldershjemmet, hvor hun var ansatt, måtte legge ned. – Jeg var i ferd med å gi opp, sier 49-åringen. Men så kom Menko på banen.

Lill-Kari begynte på Menkos helsefagarbeiderkurs i Kongsvinger, en fulltidsutdanning over ni måneder hvor målet er å klare den teoretiske delen av fagbrevet.

– Jeg grudde meg skikkelig til første skoledag, for så lenge jeg kan huske har jeg slitt med lese- og skrivevansker. På ungdomsskolen klarte jeg ikke å henge med i timene, og de andre elevene lå alltid langt foran meg i undervisningssammenheng. På denne tiden var jeg trøtt, lei og umotivert, forteller hun.

BLOMSTERDEKORATØR
Lill-Kari valgte bort videregående opplæring og begynte som ufaglært blomsterdekoratør i en blomsterbutikk. I voksen alder fikk hun jobb som pleieassistent ved et privat aldershjem i Nannestad. Der var hun ansatt i over ti år, men da eieren av aldershjemmet gikk av med pensjon, ble det lagt ned, og Lill-Kari stod med ett uten arbeid.

– Jeg trodde ikke det skulle være noe problem for meg å få jobb som pleieassistent et annet sted. Jeg hadde en kjempegod attest fra den tidligere arbeidsgiveren min og nærmest null sykefravær. Men der tok jeg altså skammelig feil. Ingen var interessert i å ansette en person i slutten av 40-årene uten fagbrev, forteller hun.

Lill-Kari søkte også på jobb i flere blomsterbutikker, men fikk høre at hun hadde vært altfor lenge borte fra yrket.

– Noen arbeidsgivere så ikke engang på attesten min. Jeg fikk høre at den var null verdt, og at det eneste jeg hadde å skilte med var at jeg snakket norsk. Til slutt var jeg så langt nede at jeg holdt på å gi opp, sier Lill-Kari.

FAGARBEIDERKURS
Det var via NAV at hun fikk tilbud om helsefagarbeiderkurs i regi av Menko. Lill-Kari visste riktignok ikke helt hva hun gikk til. Hun var utålmodig og ville helst slippe å sette seg på skolebenken igjen.

– Jeg kjente ingen i klassen fra før og følte meg veldig liten. Men jeg ble kom fort i snakk med folk, og jeg opplevde at alle her var motiverte. Det gjorde noe med meg. Vi hadde aldri lekser, men jeg valgte likevel å jobbe med pensum etter skolen hver eneste dag. Jeg leste alt vi skulle gjennom den påfølgende dagen, slik at jeg møtte opp godt forberedt. Det fungerte veldig bra. Jeg skjønte hva læreren snakket om, og jeg klarte å henge med i timene, sier Lill-Kari.

Ved hjelp av smarte metoder for studieteknikk, festet den nye kunnskapen seg godt i hukommelsen. Lill-Kari bestod eksamen med glans.

– Fagbrevet fikk jeg 28. mai i år, og samme dag ble jeg ansatt i halv stilling som helsefagarbeider i Jessheim kommune, hvor jeg i løpet av studietiden var utplassert i praksis to dager i uken, forteller Lill-Kari. Hun er stolt over endelig å kunne kalle seg faglært.

– Men altså, jeg hadde ikke vært der jeg er nå uten Menko. Menko tok meg virkelig på alvor, og viste meg at det finnes flere ulike måter å tilegne seg kunnskap på. Jeg fant til slutt min metode slik at skole ble gøy, sier hun og smiler.

0 0 Continue Reading →

– Menko fikk frem optimismen i meg!

Som vordende far, og med en alvorlig kronisk sykdom, bestemte Dennis Undhjem seg for å ta grep om egen yrkeskarriere.

Dennis fikk psoriasis da han var seks år gammel. Den alvorlige hudsykdommen, kombinert med at Dennis manglet noen ganske få fag for å kunne kalle seg ferdig utdannet møbelsnekker, gjorde at han slet med å komme seg ut i arbeidslivet.

– Selvtilliten var på bånn. I perioder hadde jeg så mye eksem på armer og bein at det var vanskelig både å gå og sitte, forklarer 27-åringen.

Nye medisiner gjorde ham gradvis bedre, og snart var han på vei ut i fulltidsjobb som han skaffet på egenhånd. Dennis skulle begynne som lagermedarbeider, men han fikk aldri oppleve første arbeidsdag på sin nye arbeidsplass. De nye medisinene utløste nemlig ulcerøs kolitt, en kronisk betennelsessykdom i tarmen, og han ble langtidssykemeldt på nytt.

– Jeg ville så gjerne ut i arbeidslivet. Arbeidslysten har hele tiden vært til stede, men så inntraff det stadig ting som hindret meg i å jobbe. Klart det var frustrerende, sier Dennis, som midt oppi alt dette opplevde å bli pappa.

– Det var utrolig stort. Det gjorde noe med meg. Jeg fikk rett og slett litt ekstra guts, for nå handlet det jo ikke bare om meg lenger!

DRØMTE OM SALG
Dennis drømte om å arbeide som selger. Han tenkte både titt og ofte at dersom han bare hadde vært ung igjen, og kunne valgt på nytt, ville han gått for en utdannelse innen salg. Så da helsa bedret seg fikk Dennis, via NAV, komme til en samtale hos Menko.

– Menko tilbød meg en utdanning innen salg og service. De gav meg en ny og gylden sjanse, og den grep jeg. Det har jeg virkelig aldri angret på, forteller han.

– Lærerne hos Menko var oppløftende og dyktige. I tillegg hadde vi skikkelig god kjemi i klassen, og hjalp hverandre så godt vi kunne. Selvsagt var det både opp- og nedturer, som alltid i skolesammenheng, men på dager da det føltes tungt, pushet både lærere og elever meg videre, forklarer Dennis, som mener han i utgangspunktet er født som verdens største pessimist.

– Menko klarte på en eller annen forunderlig måte å få frem optimisten i meg. Jeg ble mer selvsikker og trygg, og jeg følte jeg fikk en slags indre glød. Plutselig så jeg langt lysere på framtidsutsiktene. Dette gikk jo riktig vei, sier Dennis.

BILSELGER
Han ble utplassert hos Moelv Bil for å prøve det teoretiske opp mot det praktiske. Her virkelig blomstret Dennis, og han utviklet seg som selger i rekordfart.

– Menko var utrolig fleksible og tilrettela for meg så godt de kunne, slik at jeg fikk sjansen til å jobbe mest mulig og vise hva jeg var god for hos Moelv Bil. Bilfirmaet så at jeg vokste med oppgavene jeg fikk, ettersom jeg lærte stadig mer på skolen. Det var i det hele tatt en veldig bra pakke, forteller Dennis.

I dag er han fast ansatt som avdelingsleder hos Moelv Bil, der han selger både nye og brukte biler, samt nye campingvogner, bobiler og caravanutsyr. Han har opparbeidet seg nok praksis til å kunne søke om fagprøve.

– I ungdommen drømte jeg om å bli bilmekaniker, men til min store sorg var ikke dette særlig realistisk på grunn av hudsykdommen. I yrket mitt som bilselger, er jeg nå så nærme denne drømmen som det går an å komme, og jeg er stolt en pappa til en liten gutt som er bilidiot akkurat som faren sin. Livet føles i det hele tatt veldig bra, sier Dennis og smiler.

0 0 Continue Reading →

To familiebedrifter ble Sørlandets største trykkeri

Menko var en sentral medspiller da to familieeide bedrifter fusjonerte til Synkron Media, Sørlandets største trykkeri.

Synkron Media AS er et resultat av fusjonen mellom trykkeribedriftene Bjorvand & Skarpodde i Kristiansand og Birkeland Trykkeri på Birkeland.

– Begge hadde vært ledende på Sørlandet i flere tiår, da markedsutviklingen gjorde det nødvendig å tenke nytt og større, sier Tom Roger Ohrvik. Som daglig leder og største eier i daværende Birkeland Trykkeri (BT) var han med på å ta initiativ til sonderingssamtaler med konkurrenten Bjorvand & Skarpodde.

Resultatorientering
– Selv om endringer er villet, er det ikke så enkelt som å skru om en bryter. Vi innså tidlig at eierne på begge sider hadde nytte av råd fra noen som ikke var følelsesmessig involvert og som kunne styre prosessen på et resultatorientert spor. På Birkeland Trykkeri hadde vi god erfaring med Menko fra lederutvikling og salgsopplæring. Arne Paulsen fra Menko kjente vi også som styreleder i BT en tid og hadde tillit til ham. Derfor inviterte vi Menko til å bistå i den krevende prosessen, forteller Ohrvik.

Han legger ikke skjul på at prosessen ble minst like utfordrende som eierne hadde sett for seg. I tillegg til at begge bedriftene var familieeide, hadde flere av eierne også roller i den daglige driften.

Forretningsmessig fokus
– Naturlig nok var det mye følelser på begge sider. Paulsen, som også ble valgt som styreleder i den fusjonerte bedriften, bidro sterkt til å holde et forretningsmessig fokus. Det satte styret i stand til å ta de viktige beslutningene, og ikke minst følge opp at praktiske tiltak ble iverksatt, mener Ohrvik.

Etter noe prøving og feiling med ny organisasjon, ble Arne Paulsen også engasjert som daglig leder i en periode. En sentral oppgave ble å nedbemanne og tilpasse kapasiteten i produksjonen til omsetningen.

Gjennomføringsevne
– Det som ser fornuftig ut på papiret, er ikke alltid like lett å følge opp i praksis. Derfor trengte vi en person som kunne kommunisere og hadde gjennomføringsevne. Nedbemanning er utfordrende, men var nødvendig for å sikre grunnlaget for langsiktig utvikling av den fusjonerte bedriften. Menko bidro til at vi kunne håndtere prosessen på en ryddig måte, sier Ohrvik.

Han kan se tilbake på flere års samarbeid med Menko og slår fast at de har solid kompetanse innen ledelse og salg. Fra å ha vært daglig leder i BT, er Ohrvik i dag formelt seniorkonsulent og medeier i Synkron Media. Helst vil han kalle seg selger.

Samspill gir resultater
– Jeg får et kick av at ordrene går inn, men vet at sluttresultatet for kunden bare blir bra om alle deler av bedriften spiller sammen. De ordrene vi mister, blir en spore til å tenke annerledes og heve kompetansen om nødvendig. Menko har blant annet hjulpet oss gjennom felles kurs for salg og produksjon, slik at vi bedre forstår hverandres utfordringer. Av og til er det så banalt som at kundens ønske om raske leveranser ikke er forenelig med produksjonsavdelingens behov for forutsigbarhet. Hvis hele bedriften fortsetter å tenke samspill, ligger alt til rette for at vi kan fortsette å skape resultater, samtidig som vi videreutvikler et sterkt fagmiljø, sier Tom Roger Ohrvik.

0 0 Continue Reading →

Sterk støtte i en krevende omstillingsprosess

Menko var rådgiver i den krevende omorganiserings- og endringsprosessen som Tangen videregående skole stod overfor da fem geografiske enheter skulle flytte inn i ny og framtidsrettet skolebygning.  

– Det var en krevende tid, da vi fikk meget god bistand fra Menko, sier Eva Berg.

I 2008 overtok hun som rektor ved Tangen vgs i Kristiansand. Da stod skolen foran en stor endringsprosess: Året etter skulle fem geografisk spredte enheter, samt 1000 elever og 170 ansatte, inn i en ny skolebygning som også var designet for nye pedagogiske undervisningsmetoder og samarbeid mellom programfagsavdelingene.

– Vi gikk store utfordringer i møte. De ulike, spredte programfagsavdelingene var preget av ulike kulturer og ulik pedagogisk undervisningsmetodikk. Vi trengte hjelp til å samkjøre oss og holde fokus i de svært travle månedene etter innflytting, forteller Berg.

Daglig leder i Menko, Arne Paulsen, hadde tidligere vært involvert i leder- og gruppelederutvikling ved Tangen vgs. Han ble i 2008 engasjert som rådgiver. Mandatet var å bistå Berg i å få de ulike avdelingslederne til å oppfatte seg som én enhet, med felles holdninger og forpliktelse nettopp for å bidra til utvikling av den skolen som fylkeskommunen forventet, basert på prinsippene som lå til grunn for nyskole-bygningen.

Støttende
– Før innflyttingen i 2009 fikk jeg aksept fra fylkesrådmannen til å engasjere Paulsen som rådgiver og veileder for ledergruppa de tre første månedene. Paulsen sørget for at vi fikk tenkt oss om før vi løste alle små og store problemstillinger som det var mange av de første ukene, og at vi sådan framsto overfor kollegiet som en samlet ledergruppe. Han var veldig støttende også for meg, slik at jeg fikk ro til å være rektor, og til å holde hodet kaldt så vi fikk gjort det vi skulle. Det var til enhver tid tusen småting som kunne ha fjernet fokuset, sier Berg.

I 2010 fikk skolen, som den eneste i Vest-Agder, delta i Utdanningsdirektoratets nasjonale prosjekt; «Bedre læringsmiljø». Prosjektet baserte seg på forskning som viser at et godt læringsmiljøet gir gode resultater både på læringsutbytte og gjennomføring.

Forutsetningen for å bli med i prosjektet var at Tangen videregående skulle ha en ekstern veileder, og oppdraget gikk igjen til Menko. Paulsen fikk blant annet ansvar for en stor prosjektaktivitet hvor alle elevene ved avdeling for Bygg og anlegg ble tatt med til Evjemoen på et tredagers oppstartsprogram.

Klasseledelse i praksis
– Kontaktlærerne fikk være med på samlinger i regi av Menko, der de fikk undervisning for å bevisstgjøre og dyktiggjøre seg selv som ledere. Under selve oppstartsprogrammet fikk de mulighet til å utøve klasseledelse i praksis, og til å fremstå som en felles enhet med felles krav og forventninger til elevene om hvordan man oppfører seg. At man tar medansvar for at miljøet i klassen er bra, både i forhold til arbeidsro og egen oppførsel overfor medelever, forklarer Berg.

Paulsen gjennomførte det samme programmet på nytt i 2011 og 2012.

– I alle årene Paulsen har vært involvert i Tangen videregående skole, har han vært tilgjengelig, fulgt godt opp og levert det han skulle. Paulsen har videre lang erfaring og solid kompetanse, både praktisk og teoretisk. Han har blant annet bakgrunn fra Krigsskolen og en master i ledelse. Han tør å stå i stormen, og han er veldig konkret og nedpå. Dessuten er Paulsen en meget behagelig person, med mye humor, avslutter Berg.

 

0 0 Continue Reading →

Nå er jeg der jeg vil være i livet

– Menko hjalp meg ut i arbeidslivet igjen og løftet selvtilliten min flere hakk, sier Mona (57). Da hun måtte gi opp jobben som renholder, så hun mørkt på fremtiden.

– Jeg var 49 år gammel da jeg sa opp jobben min i Oslo og flyttet til Hamar. Jeg skulle bli mormor, og ønsket å bo i nærheten av min datter. I Hamar jobbet jeg noen år som renholder på en skole. Det var mange sykmeldinger blant de ansatte, jobben var tung. Til slutt ble jeg også sykmeldt med en vond skulder, såkalt frozen shoulder, og jeg innså at jeg ikke kunne fortsette med å vaske, sier Mona.

Hun opplevde det som frustrerende å gå hjemme. Det gjorde noe med selvtilliten hennes. Mona følte seg hele tiden på utsiden. Hun savnet kolleger og følelsen av å være til nytte.

– Uten noe særlig utdannelse å falle tilbake på, så jeg mørkt på fremtiden. Gleden var derfor stor da jeg i 2011 via NAV kom inn på fagbrevkurs hos Menko som barne- og ungdomsarbeider. Jeg hadde en god del erfaring fra før, blant annet som barnehageassistent, noe jeg likte veldig godt. Jeg trives med å jobbe med mennesker, forteller Mona.

Hun hadde ikke sittet på skolebenken på mange år, og møtte derfor opp første kursdag med en aldri så liten klump i magen.

– Det var ingenting å være redd for. Læreren vår er en av de beste jeg noen sinne har hatt. Jeg følte jeg kunne spørre henne om alt og at ingen spørsmål var dumme. Jeg mottok dessuten spesialtilpassede skriveoppgaver slik at jeg kunne øve meg på å formulere meg riktig. Og fordi jeg ikke er så god på data, fikk jeg skrive for hånd, også under eksamen, sier Mona.

Det var stor aldersforskjell på elevene i klassen hennes, og Mona ble nok oppfattet som en stille og reservert person til å begynne med. Men snart kom hun godt overens med samtlige. Mona tødde opp og følte seg mer og mer hjemme.

– Det var virkelig en fin gruppe. Jeg kunne nok vært mor til mange av de som gikk i klassen min, men alt i alt må jeg si at det har vært veldig lærerikt det å få jobbe sammen med så mange flotte, unge mennesker, forteller Mona.

  1. februar 2013 gikk hun opp til fagprøven. Siden har hun jobbet. I dag er Mona ansatt 80 prosent i skolen og SFO. Denne høsten venter kurs innen spesialpedagogikk for barn med lærevansker.

– Jeg har vokst så mye på disse årene. Da jeg begynte på fagbrevkurset var jeg usikker på om jeg i det hele tatt ville komme til å greie å gjennomføre det. I en periode sleit jeg blant annet i privatlivet, sier Mona.

– Men Menko backet meg opp hele tiden, og jeg kom i mål. Det at jeg nå kan se folk inn i øynene og si at jeg jobber som barne- og ungdomsarbeider, har løftet selvtilliten min flere hakk. Fagbrevet er rett og slett en bragd jeg er utrolig stolt av. Nå er jeg der jeg vil være i livet, sier hun og smiler.

0 Continue Reading →