Opplæring i omsorgssvikt og overgrep skapte sterke reaksjoner blant deltakerne på barne- og ungdomsarbeiderskursene til Menko i Oslo. Etterpå satte de ord på følelsene.

– Etter at vi hadde besøk fra Støttesenter mot incest og overgrep rant det følelsesmessig over for flere av deltakerne våre. Vi bestemte oss da for å forsøke å skrive innlegg der vi satte ord på følelsene, spørsmålene og ansvaret vi har. Alle elevene skrev en tekst og det som gjengis under er en redigert tekst med utdrag fra de aller fleste, sier Jonas Smebye Wiksén, rådgiver og kursansvarlig i Menko i Oslo.

”Omsorgssvikt og overgrep er et større samfunnsproblem enn mange tror, og en katastrofe for barna som rammes. Vi ser og hører om barn og ungdommer som lever under omsorgssvikt uten at noen legger merke til det før det er for sent. Det foregår overgrep mot barn som ingen vet om og som blir dekket over.”

”Det skjer veldig mye i verden som barn ikke skal oppleve, voksne som setter barn i vanskelige situasjoner. Vi kjenner vi blir lei oss og sinte, og vil at disse voksne bare skal forsvinne.”

”Vi skal bli Barne- og ungdomsarbeidere (BUA) og har et ekstra stort ansvar. Ofte er det vi som er sammen med og observerer barna den største delen av dagen. Derfor behøver vi god opplæring og kunnskap om dette.”

”Vår oppgave er ikke bare å veilede, lære og leke med barna. Vi skal også gi dem omsorg, trygghet og anerkjennelse. Vi er veldig viktige personer i barnas hverdag. Derfor skal vi ha god kunnskap om alle temaer som vedrører barn.”

”Barn er en gave til verden og skal ivaretas. De har rett til å føle seg trygge over alt. Trygge barn blir trygge voksne. En trygg, engasjert og omsorgsfull barne- og ungdomsarbeider er verdifull for barnas utvikling og helse.”

”For at barn skal få en god start på livet må varme omsorgspersoner være til stede og bidra til at de har det bra. Vi kan hjelpe dem ved å vise dem at de kan åpne seg for oss. Vi jobber konkret med å oppnå barnas tillit. Vi lytter og spør, og lar dem få uttrykke seg uten å bli avbrutt. Vi er aldri dømmende. Vi viser forståelse og tålmodighet slik at de føler seg trygge. Vi anerkjenner alltid opplevelsene og følelsene de formidler.”

”Gjennom jobberfaring og egne erfaringer har vi mange opplevelser med barn som gjør at vi blir flinkere og mer til stede for hjelp. På arbeidsplassene våre ser vi barn som trenger ekstra oppfølging, og på fritiden, i helgen og på lekeplassen følger vi med og ser mye.”

”Vi må være til stede med forstørrelsesglass og ivareta barnas behov for beskyttelse. Vi må bruke pinsett og plukke opp alt som skjer rundt barna fra de er helt små – da kan vi redde barn, fremtiden og verden.”

”En barne- og ungdomsarbeider må ha kunnskap om barnemishandling. Det er så mange forskjellige tegn å se etter; hvordan barnet knytter relasjoner og forholder seg til andre barn og voksne. Tristhet, konsentrasjonsvansker og aggressivitet som ikke har synlige forklaringer, kan være symptomer. Vi skal observere barn med alt fra depresjon og spisevansker til blåmerker og synlige sår. Både diffuse og tydelige tegn kan peke i retning av at de er utsatt for noe negativt. Vi må kunne tyde signalene som oppstår når barn opplever omsorgssvikt. Vi sitter med dette barnet og skal gi trygghet og omsorg.”

”For å hjelpe barna som opplever mishandling må vi være bevisste, bestemte, tilstede, respektfulle, observante og modige nok til å gripe inn. Sammen med kolleger, ledere, ytre instanser og foreldre kommer vi forhåpentligvis fram til hva barna egentlig baler med. En liten bekymring er nok. Vi har både rett og plikt til å si ifra.”

”Det er snakk om et menneskeliv, en tapt og ødelagt barndom på grunn av mishandling i en eller annen form. Vi er omsorgspersoner som lytter og hjelper barna til å ta vare på seg selv. Barna må få høre at de selv bestemmer over sin egen kropp, og lære seg å sette ord på tankene sine. Kanskje man klarer å skremme overgriperne når de ser hva vi kan lære barn!”

”Det er mye vi skal vite noe om. Kunnskap om barnemishandling er noe vi ønsker mer av mens vi studerer, deltar på kurs eller er i arbeid. Hva skal vi se etter? Hvordan kan vi hjelpe? Hvem kan vi snakke med?”

”Vi ønsker at bevisstgjøring rundt egen kropp, egne og andres grenser, vold og mobbing fra barnehagealderen kan få den plassen det fortjener når planverk skal skrives. Dette temaet er noe myndighetene bør bruke store ressurser på slik at alle som jobber med barn og unge kan få best mulig opplæring i å håndtere opplysning, observasjon og mistanke, og eventuelt håndtere prosessen når mistanken er bekreftet og et skadet barn står igjen. Hjelp oss til å hjelpe deres og våre barn.”