– Menko hjalp meg ut i arbeidslivet igjen og løftet selvtilliten min flere hakk, sier Mona (57). Da hun måtte gi opp jobben som renholder, så hun mørkt på fremtiden.

– Jeg var 49 år gammel da jeg sa opp jobben min i Oslo og flyttet til Hamar. Jeg skulle bli mormor, og ønsket å bo i nærheten av min datter. I Hamar jobbet jeg noen år som renholder på en skole. Det var mange sykmeldinger blant de ansatte, jobben var tung. Til slutt ble jeg også sykmeldt med en vond skulder, såkalt frozen shoulder, og jeg innså at jeg ikke kunne fortsette med å vaske, sier Mona.

Hun opplevde det som frustrerende å gå hjemme. Det gjorde noe med selvtilliten hennes. Mona følte seg hele tiden på utsiden. Hun savnet kolleger og følelsen av å være til nytte.

– Uten noe særlig utdannelse å falle tilbake på, så jeg mørkt på fremtiden. Gleden var derfor stor da jeg i 2011 via NAV kom inn på fagbrevkurs hos Menko som barne- og ungdomsarbeider. Jeg hadde en god del erfaring fra før, blant annet som barnehageassistent, noe jeg likte veldig godt. Jeg trives med å jobbe med mennesker, forteller Mona.

Hun hadde ikke sittet på skolebenken på mange år, og møtte derfor opp første kursdag med en aldri så liten klump i magen.

– Det var ingenting å være redd for. Læreren vår er en av de beste jeg noen sinne har hatt. Jeg følte jeg kunne spørre henne om alt og at ingen spørsmål var dumme. Jeg mottok dessuten spesialtilpassede skriveoppgaver slik at jeg kunne øve meg på å formulere meg riktig. Og fordi jeg ikke er så god på data, fikk jeg skrive for hånd, også under eksamen, sier Mona.

Det var stor aldersforskjell på elevene i klassen hennes, og Mona ble nok oppfattet som en stille og reservert person til å begynne med. Men snart kom hun godt overens med samtlige. Mona tødde opp og følte seg mer og mer hjemme.

– Det var virkelig en fin gruppe. Jeg kunne nok vært mor til mange av de som gikk i klassen min, men alt i alt må jeg si at det har vært veldig lærerikt det å få jobbe sammen med så mange flotte, unge mennesker, forteller Mona.

  1. februar 2013 gikk hun opp til fagprøven. Siden har hun jobbet. I dag er Mona ansatt 80 prosent i skolen og SFO. Denne høsten venter kurs innen spesialpedagogikk for barn med lærevansker.

– Jeg har vokst så mye på disse årene. Da jeg begynte på fagbrevkurset var jeg usikker på om jeg i det hele tatt ville komme til å greie å gjennomføre det. I en periode sleit jeg blant annet i privatlivet, sier Mona.

– Men Menko backet meg opp hele tiden, og jeg kom i mål. Det at jeg nå kan se folk inn i øynene og si at jeg jobber som barne- og ungdomsarbeider, har løftet selvtilliten min flere hakk. Fagbrevet er rett og slett en bragd jeg er utrolig stolt av. Nå er jeg der jeg vil være i livet, sier hun og smiler.